Ta vare på deg selv...

Kjære deg...

Først av alt vil jeg gjerne takke dere for all støtten og tilbakemeldingene jeg får på bloggen. Noen skriver til meg mens andre forteller når jeg møter dem. Noen er anonyme, noen er fremmede og noen er nære.
Det som er så rart er at det føles som ukjente også blir nære når de forteller om sine liv. Vi har noe til felles selv om vi ikke møtes ansikt til ansikt. Jeg er veldig takknemlig for å ha sluppet å møte nett-troll og kverulanter, og jeg skjønner at internett også brukes av gode og varme medmennesker som prøver å leve livet sitt så godt de kan.
Noe av det som stadig dukker opp i disse samtalene er hvordan folk rangerer smerte og vonde opplevelser, og hvordan de føler "dårlig samvittighet" for å si at de ikke har det bra. Jeg synes det er vondt å høre at noen forteller at de sliter, men at de ikke føler at de kan klage sammenlignet med det vi har opplevd siden vi har opplevd alle foreldres verste mareritt ved å miste barnet vårt. Når jeg møter mennesker som sier dette, synes jeg det er vanskelig å svare. Jeg er enig i at dette var det verste som kunne skje med oss, men gir det meg retten til å si at andre ikke har grunn til å føle at livet er urettferdig, at de ikke bør være så fortvilet, at de sutrer over bagateller osv..?
Noe inni meg sier JA, jeg har det mye verre enn deg. JA, jeg har mer grunn til å føle at livet er vondt og vanskelig fordi jeg har opplevd det aller verste. JA, sammenlignet med deg har jeg det mye verre, og du har ingen grunn til å klage!! Men jeg klarer ikke å si det...
Det føles ikke riktig å fortelle andre at det de strever med ikke er verdt min medfølelse, empati og oppmerksomhet. Jeg vet så altfor godt at alle mennesker sorterer hva de forteller om seg selv til andre, og at mange historier inneholder mye dypere smerte enn de gir uttrykk for.

I løpet av det siste året har jeg jobbet mye med å klare å akseptere og godta at livet plutselig tok en helt annen retning. Jeg har ikke bare ventet på at ting skal bli bedre av seg selv, men jeg har jobbet aktivt med å integrere selv-medfølelse(Self Compassion) og egenomsorg i tankene og følelsene. Når man opplever en stor krise er det kanskje enklere å åpne opp for metoder som hjelper for å takle livet, men jeg har oppdaget at jeg også bruker dette mer og mer i hverdagen. Det kommer nemlig mange selvkritiske tanker i løpet av en helt vanlig dag.
Når jeg skriver dette, er jeg ganske sikker på at det finnes noen som tenker selvmedlidenhet. Det er jo det ordet vi er vant til å bruke, og det er et negativt ladet ord. Jeg skjønte ikke at selv-medfølelse handlet om noe helt annet og jeg måtte lære at dette var et godt og positivt ord for meg.
Jeg har vært en av dem som prøvde etter beste evne å være god, støttende og omsorgsfull mot andre, men som hadde lange dialoger på innsiden der jeg kritiserte meg selv for alt jeg ikke fikk til, alt det dumme jeg gjorde, alt jeg burde gjort annerledes og ikke minst var jeg kjempeflink til å finne noen som var mye bedre enn meg..ja, stort sett i det meste. Men jeg tror jeg er fin å snakke med, så jeg hadde mye å gi til andre som følte at ting var vanskelig. Jeg hadde både medfølelse, empati og omsorg for de som trengte det.

Når jeg begynte å jobbe bevisst med selv-medfølelse, tok jeg denne "samtalen" med meg selv. Jeg måtte rett og slett spørre meg selv om hvordan jeg hadde det  og da forstod jeg at denne gangen måtte jeg svare ærlig og innrømme at det var jeg som hadde det vondt. Hva ville jeg sagt til andre som fortalte det samme? Ville jeg sagt at de burde skjerpe seg, at de var svake, at de ikke var bra nok eller kritisert alt det de ikke fikk til i livet sitt? Selvfølgelig ville jeg ikke det. Jeg ville prøve å gi støtte, håp og omsorg, og jeg ville nok også fortalt dem hvor verdifulle de var, prøvd å fortelle om styrken fremfor de svake sidene og håpet at de ville tro på meg. Jeg kunne sagt at de hadde tatt dumme avgjørelser, men også at alle mennesker gjør det i løpet av et liv. Noen ting bør man legge bak seg, mens andre kan man ordne opp i selv om det koster stolthet.
Denne gangen skulle jeg ikke si dette til andre. Jeg trengte å si de samme ordene og gi den samme støtten til meg selv.  Jeg husker at jeg slo opp synonymer for å få tips siden jeg syntes det var vanskelig å ikke tenke selvmedlidenhet/selvopptatthet.
Jeg husker dem fremdeles, og jeg husker hvilke tanker jeg knyttet sammen med dem for å gi dem en mening.

Jeg fant ordene:

Beroligelse: 
Legg hånden på brystet eller magen. Lukk øynene og ta 3 rolige og dype innåndinger som går helt ned i magen.
Følg pusten og kjenn at oksygenet sprer seg i kroppen som styrkende og beroligende medisin, og tenk at uroen følger med utpusten.. Jeg tenker at: "Denne medisinen er til deg, Bente"!!
Tenk at noen som er glad i deg stryker deg over ryggen og sier "dette går bra".  Det er helt naturlig å bli stresset, redd, eller engstelig, men mye er følelser og uro i kroppen. Dette klarer du, og det er ikke farlig!!!

Forståelse: 
Ja, jeg har et tøft liv med mange utfordringer. Det er sånn livet er for de fleste, men vi opplever forskjellige ting. Vi er ikke de eneste som har mistet datteren vår, men vi mistet den eneste Nathali.
Andre mennesker har mistet barndommen, tryggheten eller opplevd forferdelige ting. Det er naturlig at livet er tøft mot oss. Vi mennesker har mange reaksjoner, og jeg må huske at andre kan reagere annerledes enn meg fordi de har sin livserfaring som kan være totalt forskjellig fra min. Jeg får mine reaksjoner, og noen ganger passer de ikke helt i sammenhengen, men sånn fungerer hjernen og kroppen min nå. Jeg vil aldri bli lik noen andre uansett hvor mye jeg prøver, og livet er ingen konkurranse..

Helning:
Det er naturlig at dette har forandret meg som person, men det er dette som er meg nå. Jeg kan ikke tro og drømme om at jeg skal bli den jeg var for 2,5- 13 eller 20 år siden.. når alt var annerledes. Jeg er nemlig annerledes, og jeg har opplevd alt som har skjedd. Jeg trenger tid på å stake ut ny kurs, men jeg ser at jeg klarer å gå et lite stykke på den nye vegen hver eneste dag...Jeg blir sterk av å trene på å håndtere det som er vanskelig, men jeg trenger også å hvile innimellom. Jeg skal ikke komme over og glemme det som skjedd, men jeg skal integrere det som en del av livet jeg lever. Dette er mitt liv..

Hjertevarme
Det eneste stedet jeg virkelig finner ro er i hjertet. Det er derfor jeg legger hånden der når jeg trenger omsorg, styrke og støtte. Hjertevarme beskriver også den følelsen jeg får inni meg når jeg tenker på at kjærligheten mellom meg og Nathali er like sterk nå som før.

Trøst
Alle mennesker som har det vondt trenger trøst. Jeg har lov til å være lei meg, det er naturlig å lengte og det er helt greit å gråte, eller være tom for tårer... Det er naturlig å kjenne på følelsen av mislykkethet og sårbarhet, men jeg vet at jeg er ikke den eneste. Jeg kan gi meg selv noe godt ved å tenke på de menneskene som betyr mest for meg og tenke hva de ville sagt for å gi trøst, omsorg og støtte.

Når jeg gikk på skolen og skulle huske ting, laget jeg meg små setninger for å huske det som var viktig. Min lille huskeregel for disse 5 ordene ble derfor: "Bente Får Helt Hjerte og Trøst"

Slår du opp synonymordboka og skriver medfølelse, er jeg sikker på at du finner noen som passer for deg personlig og som kan hjelpe deg å fokusere på det du ønsker å gi til deg selv.

Det er denne erfaringen som gjør at jeg tenker annerledes om andre nå, og som gjør at jeg klarer å se hvilken sorg jeg bærer på selv samtidig som jeg skjønner at andre har sine vanskelige ting. Det er ingen konkurranse fordi jeg vet at det jeg føler er mine tanker og følelser, og de er resultatet av mitt liv. Det andre tenker og føler er et resultat av det livet de har opplevd..

Jeg oppdaget denne lykten mens jeg tenkte på avslutningen på innlegget, og visste med en gang at dette er slik jeg opplever å jobbe med selv-medfølelse... "Lyset" brenner inni i alle mennesker, men vi må selv passe på at det ikke blir kvalt, blåser ut eller slukner fordi vi glemmer det. Det oppleves godt på innsiden, men
det påvirker også menneskene rundt på en god og positiv måte...

Varm klem fra Bente