Translate

tirsdag 5. november 2013

"Gaven..."

Kjære deg...


Forrige innlegget var tøft, men viktig for meg å skrive. Når jeg trykket på "publiser" etter å ha skrevet på det i flere dager, dunket hjertet litt ekstra. Jeg var redd det ble for tøft for folk å lese. Tilbakemeldingene forteller meg at folk tåler å høre om smerte, savn og glede på samme tid. Tusen takk for all støtte og takk til alle som delte innlegget videre.

I dag har jeg fundert mye, og jeg har kommet frem til at jeg tenker annerledes om ting nå enn jeg gjorde før. Jeg har forandret meg. Noen ting er mye verre, mens andre ting har gjort meg til en bedre utgave av meg selv på noen områder...

De siste dagene har vært veldig utfordrende, men jeg har også truffet folk som har gitt meg mye, og det har vært godt. Jeg er så glad for at jeg har fått kjenne på det, og det er grunnen til at jeg skriver nå.
Hvor flinke er vi egentlig til å få med oss det som er bra, og hvor flinke er vi til å tenke på det som ikke er bra...
Jeg er kjempegod på å bruke masse energi på alt det negative i livet mitt. Det er selvfølgelig spesielt med tanke på alt det som har skjedd med Nathali, men det det skjer jo mye annet i hverdagen også.

Ripe i lakken og defekt vifte i bilen, noe galt med traktoren når man trenger den, og et dyrt abonnement jeg skulle si opp men betalte allikevel ved en feil...det er bare så typisk meg, og så typisk at alt kommer når det ikke passer.
Skjer det noe galt roer jeg meg ikke med at det som har skjedd har skjedd, og at det neppe vil skje igjen med det første.
Nei, jeg går rundt og grubler, ergrer meg og forbereder meg på at det kommer mer. Jeg vet ikke når det kommer, men jeg har en følelse av at det kommer snart.
Hvorfor er det sånn? Hvorfor finner vi oss i at vi fokuserer så utrolig mye på det negative og gjerne lar det få rulle til en enorm snøball...
"Ja, det måtte jo komme", Hva blir det neste?" Jaja, nå er det bare å vente på at noe annet går galt, og jeg er forberedt på det VERSTE"
Murphys lov er gjeldende på dette området: «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)» http://no.wikipedia.org/wiki/Murphys_lov
Hvorfor skjer alt dette med meg????

Jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen, og at dette ikke er fremmed.
Du har kanskje allerede rukket å tenke på situasjoner der du kjenner irritasjon, frustrasjon og fortvilelse bare ved å tanken. Du føler kanskje at livet er urettferdig siden alt skjer med deg og ikke naboen din. Litt bedre fordeling hadde kanskje vært greit..

Siden jeg ikke ønsker at du skal sitte med frustrasjon etter å ha lest bloggen, går jeg videre...

Hvordan er det med de gode og positive tingene som skjer? Hvor mye energi, tanker og følelser bruker du på det?
Hvor ofte lar du den "snøballen" rulle og vokse seg stor?
Tenker du på samme måte om gode ting du opplever i livet ditt? Hvor ofte tenker du: "Ja, det måtte komme noe godt." Kommer jeg til å oppleve noe mer fint snart?"
YES!!, da er det bare å glede seg til at det skjer noe mer bra i livet mitt, og jeg er forberedt på det BESTE.
Hvorfor skjer alle disse gode tingene med meg??? Hva har jeg gjort for å fortjene det?

Jeg er ikke like god på disse tankene som de negative, men jeg har vært nødt til å prøve å tenke dem. Som regel kan man tenke at det må jo komme noe godt etter mye vondt, men har man hatt det bra en stund, "venter" man på at det skal gå over.
Noen som kjenner til : "Det er for godt til å være sant" eller "Nå har jeg det bra - bank i bordet"
Når vi leter etter noe godt i livet, må vi ha et åpent hjerte og slippe det inn. Begynner vi å analysere for mye, ender vi gjerne opp med å miste den gode følelsen. Jeg har forandret meg mye i forhold til dette. Jeg har måttet åpne opp og kjenne på følelsene. Jeg kan ikke lenger løpe fra de vonde uansett hvor fort jeg løper, men som hjelp har jeg klart å åpne mer opp for de gode og kjenne hva de gjør for meg.
Det er derfor jeg kan snakke om ting som har skjedd på en måte som er vanskelig å forstå for den som er på utsiden. Noen ganger er jeg redd for å bli oppfattet som merkelig fordi jeg legger mye mer i en episode enn hva andre gjør. Jeg må jo passe seg for å ikke snakke for høyt om opplevelser som egentlig ikke er spesielle i det hele tatt, men som betyr enormt mye for meg. Det naturlige ville være å si "ikke legg for mye i det, Bente.."

Men hva er da riktig...

Skal jeg roe ned de gode tankene slik at de passer inn i mønsteret der fornuften overtar og analyserer, eller skal jeg rett og slett bare kjenne på hva som kjennes godt ut og gi blaffen i hva andre måtte tenke og mene om den saken. Er vi virkelig så opptatt av hva som er riktig utad at vi ikke kjenner etter hva hjertet trenger?
Jeg legger ofte hånden på hjertet for å kjenne etter hva det prøver å fortelle meg. Rett og slett fordi det får meg til å stoppe opp litt og kjenne på det som er på innsiden, ikke bare tankene i hodet og fysisk i kroppen.
Hvis jeg velger å bestemme over meg selv og jeg gir meg selv tillatelse til å oppleve på min egen måte og i samsvar med mitt hjerte.. da må jo opplevelsen bli sterkere, mer ekte og mer min?

Det andre mennesker sier er tilfeldigheter, kan ha en helt annen "forklaring" og følelse for meg.

Hva ville du tenke dersom jeg fortalte at bloggen rundet 12.000 besøk på bursdagen til Nathali. Samme dagen som hun ville fylt 12 år.....
For meg er dette en hendelse som har gitt meg noe godt. Det var tøft med bursdagen, og derfor ble det veldig spesielt at bloggen, som betyr mye for meg ga meg denne opplevelsen..
Det føltes som om leserne ønsket å gi meg noe spesielt og godt. En slags markering på dagen hennes.
Fornuften min sier at dette er tilfeldigheter og at det var flaks jeg sjekket. Jeg er ikke inne på den hver dag, så det er ikke sikkert jeg hadde tenkt over det engang dersom jeg hadde ventet noen dager.
Men jeg var heldig og fikk se det, og jeg valgte å gjøre det til en veldig spesiell og god opplevelse...
Det som kan bety den store forskjellen er hva man fokuserer på, og hvilke tanker man velger å spinne videre.
Hvis jeg får et bedre liv med å tenke at ting skjer for at jeg skal kjenne noe godt, så blir det en god opplevelse for meg. I det store og hele er dette ikke noe folk trenger å bry seg om. De kan tenke på det når jeg forteller det, men det vil ikke påvirke dem på samme måten. Med andre ord, dette er noe jeg gir Til: Bente Fra: Bente...

Jeg liker ikke at folk prøver å overbevise meg om at deres tanker og meninger er de riktige bare fordi de selv føler de har funnet svaret. Det håper jeg heller ikke at folk tenker om meg. Jeg famler rundt hele tiden og prøver ut forslag som kan gi meg et bedre liv. Du som leser kan godt mene at det jeg skriver er tull og tøys, men husk: vi har ikke levd det samme livet.. Du har din historie, og jeg har min...
Jeg liker å snakke med mennesker som er åpne og godtar at vi er forskjellige fordi vi har opplevd ulike ting de årene vi har levd. Det er jo summen av alt dette som har påvirket og formet oss. Det er jo det som gjør oss alle så unike.

Dette gjør også at vi reagerer, tenker og handler ulikt på den samme opplevelsen...

To mennesker sitter ved siden av hverandre.. Et vakkert menneske smiler mot dem...Den ene blir glad, tar det til seg i hjertet og smiler stort tilbake. Et godt øyeblikk!!
Den andre snur seg rundt for å sjekke om dette smilet egentlig er til noen andre, tenker at det er sikkert ikke til meg, men tar til slutt sjansen på å smile forsiktig slik at man ikke gjør for stort nummer ut av det.. i tilfelle...
Hvem er du?
Tar du imot med åpne armer dersom du føler at du trenger det, eller analyserer du opplevelsene "i hjel" slik at de mister halve virkningen underveis??

Noen ganger velger jeg å tenke at gode ting  som skjer er små "gaver" til livet mitt.
Små gaver gitt med kjærlighet fordi noen vil gi meg noe godt. Noen ganger er "giveren" ukjent, og jeg aner ikke hvorfor ting skjer, men jeg velger å ta imot med hjertet, tenke mitt, og takke...

Tusen takk og varm klem til alle dere som følger meg på vegen...

Hilsen Bente


1 kommentar: