Translate

søndag 21. april 2013

Et lite lyspunkt i ett grått liv...

Kjære deg..

Trodde ikke det ville bli et innlegg denne helgen, men jeg blir stadig overrasket over hva små ting i hverdagen gjør med meg...og tankene mine.

Jeg liker ikke høstens mørke, jeg liker ikke vinterens kulde, men jeg elsker våren når fargene kommer frem og sommeren når varmen omfavner meg.
Nå er det bare noen små flekker igjen med snø, og jeg føler at de tyngste månedene renner bort sammen med bekkene. Jeg fulgte med på linerlen i dag, og i går tok jeg bilde av hestehoven. Jeg hadde ikke samvittighet til å plukke den siden jeg var langt hjemmefra, og den var så vakker der den stod i grøfta og lyste...


Det er dette som har opptatt tankene mine i dag..en Hestehov. Ikke hvilken som helst blomst i veikanten, men en helt spesiell blomst som ble plukket med kjærlighet av en helt spesiell person..Gode snille Malin som jeg er tante til.

Siden jeg lengter så etter de første vårtegnene, har hestehoven blitt yndlingsblomst nr 1. Den er kanskje ikke  like vakker som en rose eller pion, men det er ingen annen blomst som gjør like mye godt for meg.
Nathali visste dette, og hver vår kom hun hjem med de første blomstene som dukket opp. Jeg kan se for meg det lure smilet som vitnet om en spesiell overraskelse, spørsmål om å gjette hva hun holdt bak ryggen, og gleden når hun viste frem verdens vakreste, pjuskete, sandete hestehov. Hun visste at denne overraskelsen var en enorm gave til meg. Det største beviset på at livet lysnet litt...

Dette visste Malin, og vi fikk denne i posten i går...Et nydelig selvlaget kort med en hestehov.



Vi voksne bruker veldig mye energi på å gjøre ting riktig. Vi ønsker å gi bort ting som skal ha en helt spesiell betydning for den som får, og bruker mye penger og tid i butikker.

Malin trengte ikke gå i butikken og leite etter noe spesielt. Hun visste hva som ville gjøre meg glad, og fant det i veikanten. Jeg lurer på hvor mange som har gått forbi den uten å se at den stod der stolt, vakker og synlig.
Denne jenta så den, plukket den og festet den til et kort med ordene "Glad i dere".

Vi er tante og onkel til 8 stykker. De er forskjellige i alder og personligheter, men en ting har alle med seg...De prøver å hjelpe oss å leve med savnet og sorgen med å vise at de er glade i oss. De var veldig knyttet til Nathali på hver sin måte, og de trenger å få lov til å snakke om henne med sine egne ord.
Takk og lov finnes det både internett OG post. Tegninger, brev og små selvlagede gaver kommer i postkassen, mens klemmer og tanker fra de eldre kommer på facebook.

Alle betyr uendelig mye for oss.

En liten hestehov har fått frem tankene på de uendelig viktige brikkene i livet mitt... De personene som lyser opp et grått liv...

Jeg håper den som leser dette innlegget vil kaste et blikk på hestehoven i grøftekanten og tenke at den er jo faktisk vakker...

Klem fra Bente





fredag 12. april 2013

Shine bright like a diamond !!!

Kjære deg...

Den siste tiden har jeg ikke tenkt på bloggen. Eller det er kanskje ikke helt riktig sagt, for jeg har tenkt, men har ikke klart å finne noe å skrive om.
Det forrige innlegget var veldig tungt, men beskriver dagene som har vært.

Grunnen til at jeg er igang igjen nå, er takket være en person som ga meg positive tanker. Marius er en ung mann som tenker like mye som meg, og som jeg har hatt mange flotte samtaler med. En mann som tør å sette ord på vanskelige ting og dele erfaringer fra livet på godt og vondt...

En kveld fikk jeg en melding fra han der det stod "Shine bright like a diamond"!!
Min første tanke var at, det var da koselig. Han visste jeg hadde en utfordring den kvelden, og dette var nok ment som støttende ord for å møte det som skulle komme...
Men hvordan i huleste kan man klare å skinne som en diamant på så kort tid?
Jeg hadde ikke mulighet til å bytte klær, jeg rakk ikke justere på sminken, jeg følte meg overhodet ikke sprudlende eller strålende, og jeg hadde igrunnen ikke tid til å tenke mange positive tanker engang...
Jeg møtte derfor kvelden som den vanlige, kjedelige og jordnære Bente. Fullstendig uten bling, bling eller funkling...

                                                           Kilden til bildet: http://www.roughdiamondworld.com/product-p/kimberlite5000.htm


Dette ble jeg sittende og tenke på nå, og ble litt nysgjerrig på nettopp..Diamanter.
Slo opp på Wikipedia og fant svaret på hvordan jeg og andre skal kunne bli denne diamanten han snakket om. Der står det...

En uslepen diamant er bare et lite krystall som folk flest ikke ville ofre et blikk. Det er diamantsliperens dyktighet som frigjør diamantens ildfulle skjønnhet. Uttrykket en «uslepen diamant» brukes når man vil beskrive noe som gjemmer på en sjelden skjønnhet og bare trenger å slipes og poleres for å bringe den frem.  (Wikipedia)

Det forteller jo alt jeg, og dere trenger å vite!

De fleste av oss kjenner seg vel igjen i det at man føler seg som en som blir borte i mengden...en som folk ikke ville ofret et blikk. En person som ikke gjør noe ut av seg...og i hvertfall  ikke en som stråler som en diamant...
MEN! Alle har vi flere små "krystall-klumper" som er skjult, men som venter på å bli oppdaget av noen som vet hva de skal lete etter..
Vi må lete etter de små skjulte skattene i hvert enkelt menneske, og sørge for at vi er diamantslipere for hverandre!!!

Jeg prøvde å få til dette på egenhånd, men det gikk ikke. Jeg begynte ikke å skinne sånn helt av meg selv.
Jeg så ikke denne selv, den lille uslepne diamanten som ventet på å bli oppdaget. Jeg så bare den grå steinmassen som beskyttet og gjemte den...

                                                        Kilden til bildet: http://www.roughdiamondworld.com/product-p/kimberlite5000.htm

Den godt gjemte skjønnheten viser seg gradvis etter hvert som den bearbeides...
Den trenger at noen med ekspertise arbeider med den med kjærlighet og syn for det vakre. Det er da den viser den ekte skjønnheten.

Jeg vet at når jeg er sammen med gode mennesker som sørger for at jeg føler kjærlighet, føler meg trygg, er inkludert og ikke minst, at de setter pris på den jeg er..ja da gjør de jobben til en diamantsliper...
Da får de frem sider ved meg som faktisk kan være vakre.

Men husk...Det er først når lyset treffer den, at den virkelig viser hvor vakker den er.
Lyset som kommer fra menneskene rundt meg, som treffer meg, og som gjør at jeg ønsker å sende mangedobbelt tilbake...                                
                                                          Shine bright like a diamond... (Bilde fra Google)

Nå vet jeg hvordan jeg skal prøve å få andre til å skinne som diamanter... jeg skal gjøre slik som Marius gjorde mot meg.
Jeg skal lete etter det vakre i de jeg møter...
Kanskje det er det som skal til for at en person føler seg betydningsfull og viser sin indre skjønnhet...skjønnheten som skinner mot deg som stråler fra en diamant.

Men husk... det finnes ekte, og det finnes falske diamanter. De falske kan gjennomskues ved å tegne en blyantstrek. Du ser den gjennom en falsk, men ikke gjennom den ekte.
Er det derfor man sier at noen er "falsk tvers igjennom tro"?
Det får jeg tenke litt på....

Ønsker alle en fin helg.
Vær så snill å kjør etter forholdene. Det er nemlig IKKE våren selv om sommerdekkene er skrudd fast på bilen...!!!!

Klem sendes ut til den av dere som trenger...

Bente


(Ps. Marius har gitt tillatelse til at jeg bruker navnet hans, og har lest innlegget før publisering..)