Den som leter finner...

Kjære deg...

Det er rart hvordan noen tanker bare setter igang noen nye fordi man stopper opp og sorterer litt underveis. Dette innlegget er et resultat av det forrige jeg skrev,(Vegen videre..) fordi jeg har brukt mye tid på å fundere på hvilke gode ting vi kan fokusere på fremover. Vi vet at det ikke dukker opp av seg selv, og vi har snakket mye om hva vi ønsker å oppleve. Resultatet av noen av disse samtalene ble at vi faktisk kunne tenke oss en liten campingvogn slik at vi kan komme oss litt bort de gangene det er veldig tungt å være hjemme, eller trenger å få påfyll av nye gode opplevelser.

Det er kanskje ikke så enkelt for andre å tenke at det kan være veldig slitsomt og vondt å ha alle bildene, minnene og tomheten rundt seg, men de stundene som savnet er enormt, kan bildene forsterke de vonde følelsene. Når vi tenker på alt det gode vi fikk oppleve sammen, er bildene gode bevis for at vi hadde den smilende og nydelige jenta sammen med oss.
Vi trenger å ha Nathali rundt oss, men noen ganger er det godt å være et sted som er helt nøytralt, der hun er mer tilstede i hjertet. Bilder og ting kan bli veldig triggende siden de forteller tydelig at hun var sammen med oss en stund, men nå er hun et annet sted...

Det var når vi kjente på dette behovet for å komme litt vekk innimellom, at tanken på campingvogn dukket opp.Når kravene var definerte begynte vi å kikke etter hvilke muligheter som finnes på markedet. Da åpnet det seg en helt ny verden for meg som jeg ikke ante eksisterte, og jeg gjorde en oppdagelse som handlet om mye mer enn jakten på en liten campingvogn...

Når man retter oppmerksomheten mot noe spesielt, skjer det noe med bevisstheten vår. Vi klarer ikke fokusere på mange ting samtidig, og vi foretar valg ut ifra hva tankene våre forteller oss. Jeg tenkte mye på campingvogn, og plutselig så jeg dem overalt. De stod innpakket i hager, bortgjemte og ensomme i skogen, men også omgitt av lys og folk på campingplass. Jeg ante ikke at det var så mange som hadde det, for jeg har igrunnen aldri brydd meg om å se etter det.

Det er dette som resulterte i den store oppdagelsen som jeg nå ønsker å bruke bevisst i eget liv. Jeg erfarte så tydelig at det jeg var opptatt av og fokuserte på, resulterte i at jeg også så omgivelsene med andre øyne. Det føltes som at jeg helt automatisk zoomet inn det som var viktig slik at det ble mer tydelig, mens det andre rundt ble mer diffust. Jeg holdt nok på med dette noen dager før jeg ble bevisst på det, men da begynte jeg også å tenke over hvilke andre ting jeg gikk og tenkte på.
Påvirker disse tankene oppmerksomheten min i like stor grad uten at jeg egentlig er klar over det? Hva er jeg opptatt av, og hvordan påvirker det ting jeg ser rundt meg?
Jeg vet at førjulstiden får frem mye misunnelse og utilstrekkelighet fordi man ser så tydelig hva andre har og hva man mangler selv. Hvis det er det jeg er opptatt av når jeg drar til byen eller ser på tv, er det også disse menneskene jeg ser. Jeg vet ingenting om dem, men blikket og følelsene finner dem...

Hvis jeg skal overføre erfaringen med å "se campingvogner overalt" til noe jeg kan bruke i dagliglivet, må jeg også bli bevisst på hva jeg er opptatt av og ønsker å fokusere på. Det er vanskelig å forholde seg til all vellykketheten, forventningene og familiehøytiden, men jeg kan velge å tenke at det er slik handelstanden og ukebladene ønsker å påvirke oss. Hvordan ville jeg reagert dersom alle sammen kom og ringte på døren min og ville selge de samme tingene? Jeg hadde nok sluttet å åpne døren, og det kan jeg også gjøre ved å sette egne grenser for hva jeg ønsker å fokusere på.

Men hva kan jeg gjøre isteden?

Når jeg begynte å tenke etter, dukket det opp et kort, men nydelig øyeblikk der en eldre mann foran meg i kassakøen snudde seg rundt og pratet til meg. Han skulle kjøpe en advent-stjerne til sin gamle mor på sykehjemmet, men hadde oppdaget at naboen hennes heller ikke hadde noen. Mannen syntes det var så trist, så han kjøpte to stykker...en til sin gamle mor og en til naboen.
Det var bare noen få ord, men følelsen jeg gikk ut med fra butikken kan kanskje hjelpe meg med å finne riktig fokus. Jeg vil lete etter de menneskene som møter blikket mitt, som gir meg et lite smil eller som av en eller annen grunn ser ut til å trenge å bli sett eller smilt til. Jeg vil lete etter medmenneskene som er rundt meg.
Jeg kommer sikkert til å kjenne på skuffelsen av å bli ignorert eller oversett, men jeg kan bruke erfaringen min som en bekreftelse på at dette er helt greit.

Kanskje jeg ikke møter dem i morgen eller dagen etter, men jeg vet at de er der, og det er opp til meg å fortsette letingen til jeg finner dem!

Siden det er så mye fokus på julen overalt, vil jeg sende en spesiell tanke til de som sliter nå.
Husk: Julen er en avgrenset tid, og når den er over kommer hverdagslivet tilbake til oss alle.
For noen er det trist, for andre er det trøst...

Varm klem fra Bente