Translate

tirsdag 15. juli 2014

Sommerfuglen...

Kjære deg...


 

Denne gangen sitter jeg ute og skriver til deg. Sommeren har besøkt meg og det er godt å bare nyte varmen som omgir kroppen. Jeg lengter etter sommeren hele vinteren og prøver så godt jeg kan å kjenne hvor godt det er å nyte de varme vindpustene, solstrålene og følelsen av at kroppen er lettere fordi jeg slipper tunge klær. Det er godt, og det koster ikke penger!

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive om, men fikk veldig behov for å sette meg ned med pc'n for å se om det er noe som dukker opp underveis. Det er ofte slik innleggene blir skrevet. Hodet er fylt med tanker, men jeg får ikke tak i dem før jeg setter meg ned og gir dem ord og bilder.
Dette skjer nå siden jeg fikk selskap av en vakker sommerfugl. Jeg ble sittende å se på den og lot tankene vandre...
Sommerfugler gir meg en helt spesiell følelse fordi de får meg til å tenke på Nathali. Forskjellen på disse og andre ting som rører noe i meg, er at disse vakre skapningene får frem gode tanker. Det er som om de forteller meg at Nathali har det bra der hun er nå, og at hun er like fri og vakker som en sommerfugl. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som tenker slik, så jeg føler meg ikke rar. Jeg tror alle mennesker finner noen symboler som representerer de man elsker for å minnes dem når de er borte. For meg er sommerfugler et symbol på den vakre sjelen som var pakket inn i en nydelig, liten og skjør kropp, og hjerter symboliserer den enorme kjærligheten vi hadde, og fremdeles har til hverandre.

Nå er sommerfuglen fløyet videre, og jeg sitter igjen og tenker hvor mye den påvirket tankene mine det lille øyeblikket den var hos meg. Den kommer nok ikke til å leve lenge, men den forandret noe i meg som menneske de få minuttene vi hadde sammen. Den fikk meg til å tenke på de menneskene som kommer innom i løpet av livet og hvilken påvirkningskraft de har på oss. Jeg konstaterte at jeg har truffet enormt mange mennesker i løpet av de årene jeg har levd, men jeg oppdaget også at noen av dem som har gjort mest inntrykk på meg ikke nødvendigvis har sammenheng med hvor lenge vi har vært sammen, men hvor ekte, ærlig og nært møtet har vært. Det er følelsen av tilstedeværelse mellom to mennesker som har vært avgjørende for hvor dypt inntrykk de har gjort.

Når jeg tenker på hvor opptatt vi er av mobiltelefonene våre lurer jeg på hvem som vil gjøre inntrykk på meg i fremtiden. Er det de som sitter og prater med meg, men samtidig følger med telefonen i smug under bordet fordi de også prater med andre samtidig?
Er det de som vil forevige møtet vårt med et bilde for å fortelle alle andre at vi faktisk har vært sammen eller er det de som lar den ligge i lomma fordi de ønsker å være sammen med bare meg den lille stunden vi har til rådighet?

Jeg føler meg gammel når jeg tenker tilbake på hvordan ting var før. Jeg husker at en bekjent som var lege hadde med seg en svær telefon når han hadde vakt. Alle visste at han hadde denne i tilfelle noe skulle skje og han måtte komme raskt. Allikevel gjorde den at han kunne være sammen med familien og venner når det var rolig istedenfor å være fysisk på jobb. Den ga han frihet. Når jeg jobbet i hjemmesykepleien fikk vi utdelt personsøkere som varslet oss dersom det var noe viktig. Vi utførte jobben vi skulle og hadde fokus på brukeren, men dukket det opp noe uforutsett eller ekstra, fikk vi beskjed om å ta kontakt så fort vi fikk mulighet til å ringe.
Når mobiltelefonen kom fikk vi muligheten til å fjerne oss fra de vi var sammen med, og kunne prate uforstyrret i en krok eller på utsiden. Man viste respekt ved å gå et annet sted for ikke å forstyrre andre med samtalen. Vi fikk også muligheten til å sende meldinger og bilder til hverandre som fikk frem latteren uten at noen andre skjønte hva vi lo av. "Neida, det er ikke deg jeg ler av, jeg fikk bare en melding..."
Nå har vi kommet så langt at vi slutter å snakke når andre får en telefon eller varsel fra fb for ikke å forstyrre. Vi venter tålmodig og prøver å fortsette samtalen når telefonen blir lagt ned igjen på bordet. Nå er tiden inne for tilstedeværelse igjen...ihvertfall  frem til neste pling...

Når jeg skriver dette skjønner jeg at disse tankene kommer fordi jeg er en del av alt sammen. Jeg tror faktisk at jeg er tilstede og viser respekt for andre ved å skjule at jeg følger med på telefonen siden det ikke er synlig.
Jeg fjerner meg fra de jeg er sammen med for å snakke med noen andre i fred eller tar samtalen i andres påhør fordi den sikkert bare er kort og viktig. Jeg er også en av dem som kjenner enorm uro og irritasjon dersom det ikke er dekning eller jeg har glemt den...
Den er min aller beste venn og den får stadig flere ikoner som forteller andre hvordan jeg har det når jeg snakker med dem.

Dette innlegget har plutselig blitt et oppgjør for meg selv, og det hadde jeg ikke regnet med når jeg begynte å skrive.
Når jeg tenker tilbake på den nydelige sommerfuglen som besøkte meg skjønner jeg at den fortalte meg mer enn jeg skjønte selv. Den sørget for at fokuset mitt ble dradd mot den, og den var så nærme at jeg ikke torte å bevege meg i frykt for at den skulle forlate meg. Jeg fikk derfor ikke tatt et eneste bilde av den slik min første tanke var. Den var ikke opptatt av alt annet. Den satt bare stille ned sammen med meg og var seg selv. Nå er jeg utrolig takknemlig for at jeg også klarte å sitte rolig å se alle linjene, mønsteret, hodet og de perfekte vingene som løftet den opp mot himmelen og bort fra meg...

Tusen takk du vakre sommerfugl som fortalte meg det jeg trengte å høre i dag.
Din tilstedeværelse ble betydningsfull selv om du har et kort liv...

Siden jeg ikke fikk tatt bilde, har jeg fått lov til å bruke et niesen min, har tatt. Tusen takk, Maritha...

Håper vi har flere flotte sommerdager foran oss, og at de som har vært ligger som gode minner.

Varm klem fra Bente

2 kommentarer:

  1. Takk for fin sommerhilsen Bente-og påminnelse om en flott sommerfugl. Det er så mye ute i naturen som minner oss om Guds storhet og om hvor små vi mennesker er.Ønsker deg fortsatt god sommer og gode stunder ute i solveggen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Så fint sagt av deg. Jeg er sikker på at den dagen man virkelig ser det som er rundt oss med oppriktig nysgjerrighet, vil vi oppdage at det finne mye vakkert som vi ikke trenger å kjøpe eller eie selv. Det er mer enn nok å kunne glede seg over å få være en liten del av alt sammen, og vi trenger heller ikke alltid være hovedpersonen... Jeg håper sommeren fortsetter en liten stund til, og ønsker fine dager og stunder til deg også. Klem fra Bente

      Slett