Translate

mandag 26. august 2013

Smilet fra hjertet...


Dette innlegget ble skrevet i et godt øyeblikk for 14 dager siden, og det var viktig for meg å skrive det ned. Jeg ville ta vare på denne følelsen lengst mulig... Jeg har skrevet mye om hvor fort tankene skifter fokus, og siden det kom tøffe dager rett etterpå, ble det satt på "vent". Nå er jeg klar til å dele det...

Kjære deg...

Forrige innlegg ble skrevet en varm sommerdag der livet var godt. Man kan trenge et avbrekk i det vanlige livet selv om man ikke er på de store ferieturene. Det kan være godt å rett og slett bare få muligheten til å være seg selv.
Jeg har fått kjenne på det de siste dagene, og har gått mange runder med meg selv.
Jeg er temmelig sikker på at de som kjenner meg godt har ventet på dette innlegget. De som vet at når jeg har noe på hjertet, så må jeg få det ut. Det kan være fordi jeg er engasjert, frustrert eller fordi jeg er veldig takknemlig og glad for noe. Nå trenger jeg å dele en inderlig god opplevelse med dere...smilet som kom fra hjertet. Mitt eget smil og min egen latter...
Det høres kanskje noe spesielt ut, men det er fordi vi tar smilene som en selvfølge i livene våre. Den dagen de ikke kommer lenger, legger man merke til det. Andre merker det kanskje enda mer enn det vi gjør selv, og det bør vi vel være glade for. Det er godt at folk legger merke til at man sliter. Alle har perioder der man ikke klarer å smile og være glad.
Det er forferdelig tungt og vondt å ikke klare å kjenne på glede, og heldigvis varer ikke disse periodene så veldig lenge i et vanlig liv. Men når man ikke klarer å komme ut av mørket alene, trenger man hjelp. På Modum Bad var fysisk aktivitet en viktig del av behandlingen. Ikke bare fordi det i seg selv er helsebringende, men også fordi pasientene fikk oppleve at kropp og tanker "løste seg opp" gjennom lek og samspill med andre. Det var mye latter, og for mange var det enormt befriende pauser innimellom tøff terapi.
Jeg har kjent dette selv, og det er kanskje nettopp derfor jeg også vil skrive om følelsen av glede.


I helgen smilte jeg med  munnen, øyne og hjertet, og det var så godt! Jeg har hatt mange gode øyeblikk sammen med andre der jeg har kjent på gleden ved å le, men dette var helt spesielt. Det kom så inderlig fra hjertet mitt. Det var faktisk så godt at jeg byttet profilbildet på fb, rett og slett for å fortelle folk at jeg har opplevd noe godt, og vise det!
Selvfølgelig dukket tankene om hva folk ville mene om det opp i hodet... Det er så typisk!! Man blir så opptatt av hva andre måtte tenke og mene at man ikke våger å kjenne etter hva som er det riktige for en selv. Jeg kom frem til at bare den som har levd mitt liv vet hva som er riktig for meg. Og såvidt meg bekjent, er det bare meg!!
Jeg vet at sosiale media har blitt et sted der man kan si ting uten å si det ansikt til ansikt til den det gjelder. Man skriver noe uten å tenke på følgene det kan få.
Jeg husker at en av de berørte fra tragedien på Utøya sa i et intervju : "Jeg vet ikke når det er riktig å smile og le igjen, siden jeg har fått kommentarer fra fremmede om at jeg er følelseskald og uberørt av tragedien når jeg gjør det".
Når passer det alle andre, egentlig?
For meg, mine nærmeste og mine venner har det alltid passet. Det har kommet når det har vært naturlig, og selvfølgelig har jeg smilt mye sammen med dem. Det er godt å kjenne at de er glade på mine vegne...

Jeg prøvde å sette meg inn i hva jeg hadde tenkt dersom det var en av mine nærmeste som hadde mistet barnet sitt. Hadde jeg tenkt at denne personen ikke burde le og smile siden livet var så forferdelig? Selvfølgelig ikke!! Jeg ville aldri tenkt tanken om at en person burde kjenne på smerten på den verste måten man kan tenke seg, resten av livet. Jeg ville gjort alt for at denne personen skulle få kjenne hvor godt det er å le sammen med noen.
Da kjente jeg på den gleden jeg ville følt ved å se at denne personen hadde et øyeblikk i livet der smerten kunne få hvile litt.
Jeg ble derfor litt nysgjerrig, og søkte opp følgende: 

Hva er det som skjer når vi ler?
- En god latter setter i gang en rekke positive reaksjoner i kroppen. Latteren utløser visse ”aktivitetshormoner” som stimulerer både hjertet, lungene og blodomløpet og påvirker sannsynligvis hjernens ”gladstoffer” som har en smertestillende virkning. Latter gir også god massasje til indre organ som mellomgulvet, hjertet og lungene. Når vi ler, spenner vi mange muskelgrupper som etterpå slappes av. Blodtrykket synker til under normalt nivå – og kropp og sinn hviler ut. 

Nahali har det ikke vondt nå..det er jeg som har det vondt. Det er jeg som savner,sørger og lurer på hvordan jeg skal klare livet videre. I terapien har jeg fått spørsmål om jeg får dårlig samvittighet når jeg er glad. Ja, det skjer..og ja, det er helt naturlig. Det har vist seg at disse tankene ofte kommer i etterkant av at noe godt har skjedd, og de kommer når de vonde tankene innhenter meg.
Jeg hadde litt kontakt med en av ambulansesjåførene som var hos oss i tiden etterpå, og ordene han sa har satt seg fast " Hva ville Nathali ha ønsket å se? Tenk på hvor glad hun var når du var glad...

Nå klarte jeg å tenke at det er akkurat sånn det er...hun skal få se at jeg smiler fordi jeg er så utrolig glad i henne fremdeles, at jeg er enormt takknemlig for å ha hatt henne hos oss i 10,5 år, og fordi jeg kjenner i hjertet at vi er sammen,og kan dele noe godt. Jeg vet ikke hvor lenge det varer, men det holder med noen minutter for meg. Jeg krever ikke mye. Jeg kommer nok aldri til å bli lykkelig igjen, men kan jeg være "hverdags-glad", er det bra nok.

Jeg tenkte også på de som er så heldige at de har flere barn. De må jo prøve å kjenne på glede, latter og engasjement sammen med dem. Det er ofte det folk sier etter å ha mistet et barn eller ektefelle..."jeg hadde ikke klart dette uten kjærligheten til og fra barna mine. Det er de som gjør livet godt å leve."
Jeg kan desverre ikke si dette, siden Nathali var vårt eneste barn. Men jeg er utrolig takknemlig for at jeg har alle barna som jeg er tante til, og de gir meg så enormt mye kjærlighet, støtte, smil og klemmer. (Frisyren er forresten et resultat av kjærlige barnehender som har strøket tante over håret... :-) )
Jeg har også kjent en enorm glede og takknemlighet fordi jeg har så varme, gode og morsomme mennesker rundt meg. Det er trygt og godt å være sammen med dem, og jeg kan få være meg selv...
For noen år siden sendte jeg disse ordene til ei venninne som hadde det vondt. Den gangen ante jeg ikke at de små ordene ville bli min trøst også...

"The most beautiful smile is the one that struggles through tears."

Nathali spredde enormt mye glede og latter til menneskene rundt seg. Jeg kan fremdeles kjenne hva de hjertelige latterkulene gjorde med oss begge. Det var herlig!!
Jeg er sikker på at mye av det som skjedde i helgen var hennes måte å få meg til å "våkne opp" slik at vi kan fortsette å le sammen.

Hva som skjedde i helgen? Du skal få vite det når jeg er klar for å dele. Jeg trenger bare litt lenger tid på å håndtere og sortere  inntrykkene og følelsene før jeg legger dem ut offentlig.
Men jeg kan si at jeg fikk et sterkt møte med mannen jeg har skrevet om, og lagt ut musikken til i innleggene
"Closer" og "Positive tanker, positive ord"...

 Dan Reed...

For noen kan det virke uoppnåelig å smile og kjenne glede over noe akkurat nå. Man skulle ønske at man klarte å kjenne på den gode følelsen, men den er ikke der..
Til deg som har det sånn, vil jeg bare si : "Jeg håper du tar imot dette smilet fra meg og Dan Reed.
Det er ingen forventning om å få noe tilbake.
Jeg ønsker bare å gi smilet og gleden jeg har i hjertet mitt... til hjertet ditt... "

Stor varm klem fra Bente