Et øyeblikk kan vare lenge...

Kjære deg...

I dag er det visst nyttårsaften.. Det gamle er snart et tilbakelagt kapittel og 365 dager med minner. For mange har dette vært et flott år der det har skjedd mye spennende, mens for andre har det inneholdt mye vondt. Media er veldig opptatt av årskavalkader der viktige begivenheter blir gjennomgått. Det får meg til å tenke på hva jeg tenker er viktig å huske fra dette året. Det finnes store begivenheter, store tragedier og betydningsfulle mennesker som har gått bort.

Når jeg tenkte tilbake på dette året, satt jeg lenge med en følelse av at sorgen og savnet sørget for at livet mitt var konstant "overskyet" og det var mange episoder med "store nedbørsmengder, lyn og torden"..Omtrent slik vi husker sommeren dersom vi ikke har hatt noen dager der vi har blitt brent av sol eller brennmanet. Det føltes som et år med gråværsdager...
Overraskelsen kom når jeg begynte å tenke på hvilke gode øyeblikk jeg kunne se tilbake på...Alle de små solstreifene som ble så tydelige og gjorde meg så godt. Jeg sitter med en følelse av at jeg husker alle sammen, og de varierer fra små gode tanker til store opplevelser. Jeg glemmer ikke synet av min nydelige niese i brudekjole, men jeg glemmer heller ikke den lille tanken som kom når jeg så de tre søsknene sammen. Det var så godt å se samholdet, kjærligheten og tilhørighet dem imellom. En liten tanke jeg bestemte meg for å lagre...
Jeg husker Minnekonserten med Dan Reed, men også at jeg hadde nydelige barn rundt meg som strøk meg over håret fordi de visste at jeg også tenkte på Nathali.
Jeg har fokusert på å lete etter gode øyeblikk. Jeg har ofte skrevet om det fordi jeg har hatt et inderlig ønske om å få det til.
Jeg vet at jeg aldri kan få det "gamle livet" tilbake, og jeg vet ikke hvordan det nye vil bli. Jeg prøver derfor å leve livet en dag om gangen. Jeg bygger det opp fra grunnen, på en måte som passer meg, og i et tempo jeg håndterer. Selvfølgelig er det viktig å ha planer for ting som skjer lenger frem i tid, men det viser seg at jo mer jeg tenker på fremtiden, jo mer trenger angsten seg frem. Jeg har opplevd at det jeg fryktet mest i livet skjedde med oss, og det sitter fremdeles i kroppen og hodet. Det er mye av grunnen til at jeg trenger å fokusere på det som skjer når det skjer istedenfor å la bekymringene langt frem i tid (-og som sikkert er grunnløse) tappe meg for kreftene.

Nå kan jeg se tilbake på året som har gått, og jeg får en bekreftelse på at jeg har klart det!!
 De tingene jeg husker best handler om gode følelser og gode tanker. Smil, varme solstråler, samtaler, lyden av bølger, befriende latter, og en enorm takknemlighet for all kjærligheten, støtten og omtanken som folk har gitt meg. Det handler ikke om ting jeg har kjøpt eller noe jeg har prestert. Jeg har opplevd mye godt sammen med andre, men jeg har også hatt disse gode tankene når jeg har vært helt alene.
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg samlet på øyeblikk og opplevelser som skatter, og i løpet av dette året har jeg blitt veldig rik!!
Jeg ser nå at det er dette som gjør meg sterk, og det er disse små skrittene som gjør at jeg kommer meg videre. Jeg må ta et valg om hva jeg ønsker å fokusere på. Noen ganger velger jeg sorgen og savnet, andre ganger velger jeg gleden, Begge deler er like viktig.
Du trenger ikke ha opplevd det samme om meg for å ønske forandring. De små gode øyeblikkene kan også bety noe spesielt og godt i en stressende eller kjedelig hverdag.
På en 4-felts motorvei kan jeg la tankene spinne rundt frykten for å krasje, ønske om en ny og finere bil eller at livet er som den vegen vi kjører på. Det er ikke gode tanker. Hvis jeg bestemmer meg for å lete etter noe helt spesielt og godt, kan jeg oppdage en løvetann i asfaltkanten, og bli sittende og gruble over hva styrke egentlig er. Et lite øyeblikk som kan bety forandring i måten jeg tenker på resten av den dagen...

Depresjonen og tapet av Nathali satte "resten av verden" på utsiden. Jeg kan tenke at den er som hagen min. Den er rundt meg, og viktig del av livet mitt. Noen mennesker er som de vakreste blomster eller grønnsaker som gir meg næring. Jeg ønsker å ta vare på dem lengst mulig, steller godt med dem og tar dem med inn. De tilfører glede, gode tanker og styrken jeg trenger i hverdagen.
I hagen min finnes også mange blomster som ser perfekte ut, men som er giftige, har torner som stikker eller forpester med vond lukt. Jeg kan se på dem på avstand, men jeg trenger ikke ha nærkontakt. Slike mennesker som må snakke nedsettende eller ignorere andre for å hevde seg selv vil alltid være en del av livet, men jeg kan velge hvor jeg vil plassere dem, og om jeg ønsker å ta dem inn. De høyreiste, slanke og flotte ser sterke ut, men må bindes opp for ikke å brekke når vinden blir for sterk siden de kan være hule i midten.

Alle disse blomstene er veldig synlige og får lett oppmerksomhet både fra meg og andre. Det gode øyeblikket kan derfor være å oppdage en liten anonym blomst gjemt bak alle de andre.. Et lite mesterverk som fortjener å få lys og bli sett.
For å kunne se alt det vakre som omgir meg er det viktig at ugraset ikke får overta. Internett og media sørger for å spre små frø av misunnelse, usikkerhet og mislykkethet, men jeg må sørge for at det ikke får mulighet til å kvele alt det andre som jeg liker så godt... Det er min oppgave å renske opp slik at jeg finner de blomstene jeg vil ta med inn i hjertet.
Helheten gir meg et godt sted å være, men jeg må velge hva jeg ønsker å fokusere på...
Ikke tenk på at du må ha et liv like striglet og perfekt som et park-anlegg. Se heller livet som en frodig hage der det passer inn med en deilig hengekøye...

For dere som ikke liker blomster eller hage vil utfordringen bli å ta med disse tankene inn i noe du interesserer deg for. Jeg er sikker på at det vil bli annerledes og morsom grubling når du setter "vanskelige mennesker og situasjoner" i andre settinger som du velger selv.. ;-)

Siden vi mennesker er i konstant vekst, trenger vi også jevn tilførsel av næring. Jeg må derfor avslutte nå, for jeg må ta en telefon til ei god venninne og takke for alle de fine samtalene, øyeblikkene og sms'ene jeg fikk i 2013...

GODT NYTT ÅR!

Klem fra Bente